LÆSERNES EGNE NOVELLER

El Sante©

Blanke Messingen

Gardinene smøg seg inntil de høye smale vinduene i det store hvite herskapshuset, dette forsterket min nyskjerrighet om det jeg hadde gitt meg ut på. Trappen med fire trinn som førte opp til hoveddøren, var bred og omkranset av tornetrær. Det var rekkverk av messing på begge sider av trappen og jeg tenkte at det måtte være vanskelig å pusse messingen med disse kulene på toppen, så omkranset av tornekratt. Jeg gikk opp trappen og fant hammeren midt på døren, og knakket den forsiktig på platen, messing her også, ikke overraskende gjennomført fordums storhet. At jeg nå sto her og ventet at døren skulle åpnes, skyldes min nyskjerrighet på et såkalt "tabu-belagt" felt.

Det var en annonse i et blad, en kontaktannonse som virket så magnetisk på meg at jeg svarte momentant. Også tidligere hadde jeg svart på slike annonser, men ikke fått svar.

Denne gangen hadde jeg vært mer dristig enn før, fortalt litt om meg selv og ønsker jeg hadde, og satt tlf.nr., kunne du være så vennlig å la meg vite om jeg kom i betraktning, du får sikkert mange svar.

Telefonen ringte i går kveld, og en rolig, behagelig stemme spurte om det var jeg som hadde svart på en annonse. "Ja", hjertet dunket og hånden grep ekstra godt om røret, "det var meg". Min egen stemme virket sikkert ynkelig, jeg ble helt slått ut av overraskelse, og av den sensuelle stemmen i den andre enden.

Hun sa hun var impulsiv og hadde valgt meg, fordi jeg virket ærlig og skrev om mine ønsker og lyster rett ut. Derfor hadde hun kontaktet meg. Hun var bare så behagelig, med sin rolige sensuelle stemme påvirket hun meg så sterkt at jeg ble temmelig omtumlet der jeg sto. Anstrengt fikk jeg sagt, at om jeg fikk, ville jeg treffe henne snarest.

Så nå sto jeg altså her på trappen, nervøs, selv om hun hadde virket beroligende på meg i telefonen. Døren gikk opp nesten uten en lyd, du verden for et godt vedlikehold var min første nervøse tanke. Så ofret jeg ikke huset, døren og trappen, en tanke mer.

For der sto hun. Høy og mørk, rolig og smilende, sa god aften og værsågod, gikk bakover et par skritt for at jeg skulle komme inn.

Enda mer nervøs, du verden hvor klosset du kan være når du skal entre en dørstokk.

Hennes påkledning, sort bolerojakke, en slik som slutter rett nedenfor brystene, og et skjørt i skinn, kort og farlig på rompevrikkende damer.

Å ramle inn i døren var det siste jeg ville nå, ikke hos denne damen, hvis stemme i telefonen hadde holt meg våken det meste av natten. Hun lot seg ikke merke med mine klossete forsøk på å virke verdensvant. Jeg ble ført inn i en stue, en vinkelstue, med høyt tak, speil og med lysekrone i messing selvfølgelig.

Rett innenfor døren sto det to piano- krakker, med svarte polstrete seter. Pianoet var sikkert av klasse, men for meg var det et prektig møbel, og hørte hjemme i en slik pen stue. Det var teppebelagt gulv og her inne og sikkert hele veien. Men jeg hadde annet å konsentrere meg om, der jeg gikk rett bak den bolerokledde damen. Boleroen så om mulig enda kortere ut bakfra og hang ut fra ryggen og viste at det ikke var særlig mye mellom den brune huden og boleroen. Det var forresten noen prektige sølvlenker rundt hele kanten nederst, spansk tyrefekterstil, det var i hvertfall pent og hissende det hele.

En mørk brun skinnsalong var plassert i den første delen av vinkelstuen, noe dystert og litt mørkt i salongdelen som vi gikk gjennom før vi rundet et hjørne og befant oss i en litt lysere del. "Unnskyld, vår gjest," sier damen med boleroen og tar ett skritt til side for meg. Herre gud, der satt en kopi av damen med boleroen ved et bord borte ved veggen midt i mot. Var jeg nervøs på trappen, ble jeg forvirret nå, de var to. Hadde det vært dørstokk her, så hadde jeg besvimt, men det var ingen dørstokk og jeg rødmet som en peon. Jeremias, hva skulle dette bety. "God aften", sier skapningen borte ved veggen, hun vrir seg mot meg og løfter det ene benet over det andre, utstudert langsomt. Jeg prøvde å få igjen fatningen og forsøkte med et; "Hei". Det ble med det, ordforrådet strakk ikke til, hennes knæ kom i fokus. Hjernen var lammet.

"Det var jeg som ringte deg i går", sa hun, "du får være velkommen til oss, jeg håper du ble skikkelig mottatt i døren." Jeg syns hun jeg møtte i døren hadde stemmen som ringte i går, men nå sier den andre boleroen at det var hun som hadde gjort det. Jeg forsto lite enda, men spennende var det.

"Jo takk jeg ble godt mottatt." "Vis ham stolen, så han får sette seg", sier hun ved veggen litt myndig til den andre boleroen.

Den andre kom med en stol fra tverrveggen et sted, en rett svart skinntrukket stol, som lignet på pianokrakkene ved inngangsportalen, bare det at denne hadde et høyt ryggstø også i sort skinn. "Værsågod", hun tar meg lett i armen og bøyer seg ærbødig ned, neiet på en sexy måte og med den andre hånden viste hun mot stolen. Jeg klarer aldri konsentrere meg om det som er viktig, Boleroen åpnet seg når hun neiet og konsentrasjonen forsvant. Jeg så at den sparsomme plassen under, var utfylt av det naturen hadde skapt. Det var bare omformet litt, akk, noen lar seg forme lett.

Stolen var god å falle ned på og ryggstøet var akkurat passe bakover for min rygg, men enten var det varmt i rommet eller så var jeg mer anspent enn jeg ville være ved. Jeg var i hvertfall varm. Boleroen ved veggen reiste seg, la noe fra seg på bordet og rettet på et levende lys, satte det liksom lengre inn mot veggen og så på meg. Så kom hun glidende, herre gud, man kan ikke si gå, om slike bevegelser, surfe på slakke bølger, til smektende musikk. Hun stanset en meter foran meg, bøyde seg frem og ga meg sin hånd, "velkommen, en gang til, håper vi får en fornøyelig aften". Det var samme sølvlenkene på hennes bolero og den var åpen hele veien. Jeg vet ikke hva jeg svarte, konsentrasjonen var borte igjen. Ikke noe nytt for meg det, og her hadde jeg ikke noe håp om å gjøre noe riktig, være verdensvant for eksempel, å nei du.

Hennes hånd var varm, med myke fingre og ringer av sølv. Spør ikke hvor mange ringer det var, jeg vet ikke og ikke betydde det noe heller, men jeg holt hånden til hun sakte og lett trakk den til seg. "Takk, jeg har allerede en fornøyelig aften". Visdomsord uff.

Jeg gikk i stå, ingenting fungerte normalt, men disse to boleroene synes ikke å merke noe unormalt. Den ene boleroen kunne jeg ikke se, hun var sikkert bak meg et sted. "Du må da syns det er varmt, skal vi ikke løse litt på klærne, jeg tror du skal hjelpe herren av med skjorten i det minste". Nå kunne jeg kjenne at den ene boleroen var bak meg og ganske nærmt. Stemmen til hun foran meg hadde kanskje en mer bestemmt klang når hun nevnte skjorten min, og jeg tror det ble oppfattet som en ordre av henne bak meg. To hender kom rundt meg bakfra og begynte å løse skjorte knappene mine, en for en fra øverst. Så ble skjorten dradd sakte opp av buksen hele veien rundt, ingen knapper tilbake, alt var løst.

Hendene til boleroen bak min rygg, smøg seg rundt min mage i navlehøyde og det var like varme gode hender som hun foran meg hadde. Herre Fratz, jeg kjente to myke varme hender langsomt komme oppover mot skuldrene mine og at skjorten frigjorde mine skuldre og at det var herlig å bli kledd av på denne måten.

I mellomtiden hadde hun foran meg, vært ett eller annet sted og hentet et glass med noe gyllent oppi. Du verden så opptatt du kan bli av to varme hender, jeg visste ikke hvor lang tid det var gått og hadde knapt merket bevegelse av den ene, når den andre var så nærmt. Jeg visste jo at min konsentrasjon bare holt til en ting om gangen, men jeg satt jo på en stol og var forhindret i å se bak meg, så jeg skulle jo merket bevegelse foran meg.

Kan ikke forklare det. Jeg smakte på det jeg hadde fått i glasset og det smakte sitron, men ikke rein. Så det var vel en vanlig velkomstdrink, i hvertfall var den kjølig, og det var mer enn jeg var. "Hent det ene bordet, så herren kan sette glasset fra seg". Igjen var det noe bydende i stemmen til den synlige boleroen, ikke mye kanskje, men den andre gled avgårde rundt hjørnet og kom med et bord. Det var nok en av pianokrakkene, hun snudde setet oppned og dermed var det bordplate. Jeg satte glasset fra meg med et tusen takk, det smakte herlig, jeg prøvde i allefall å være høflig. Jeg hadde bøyd meg fram for å sette glasset fra meg, og satte meg tilbake med et vellystig grynt, skjorten hang fremdeles rundt mine skulderblad. En CD- spiller var satt på og Leonard Cohen viske-sang: "If you can love me", og det har jeg hørt damene faller for.

Høyhelte sko på et teppebelagt gulv hadde jeg ikke sett før, men maken til bevegelighet den synlige boleroen hadde når hun nå kom med to nye glass i hen- dene, det hadde jeg aldri sett før. Hun gikk som på line og rytmisk etter CD-en, bort og gav det ene glasset til hun som sto bak meg og beholdt det andre selv og sa skål for en fortsatt hyggelig kveld. Hun trippet bort til veggen der stolen hadde stått, dempet belysningen helt og snudde seg brått rundt mot oss to. "Skal vi få opp farten litt, hva syns du Jane? Vil du hjelpe herren helt av med skjorten, jeg så forresten av brevet ditt at du heter Ronny, er det ditt virkelige navn"?.

Jeg kjente to kjærlige hender rundt mine skuldre, samtidig som jeg skulle svare at jo, egentlig Rolf Harald men blant venner, Ronny. De to hendene strøk meg over overarmene, en på hver side av meg og jeg kjente skjorten forsvant nedover ryggen nesten uten at jeg beveget meg fremover. Du verden for en teknikk om dette var en vanlig måte å forlate en skjorte på. Armene kom fort ut av skjorten og jeg kjente skinnet i stolryggen mot den nakne huden min. Skal jeg være ærlig var jeg mer opptatt av den synlige av damene, hun hadde hentet to høye lysestaker, samme høyde som bordet jeg hadde satt drinken på. Forresten sto det tre glass der nå. Maken til oppvartning hadde jeg aldri vært vitne til. Her satt jeg på en stol og gjorde ingenting, mens det hele tiden skjedde noe rundt meg. "Har herren fått skjorten av"? "Skal vi skåle med ham"? "Ja, frue". Jeg trodde knapt det jeg hørte, hun sa frue til søsteren sin, ja i allefall trodde jeg de var søstre, de var jo så like. Boleroen forran meg skrudde opp styrken på Leonard, litt kvikkere melodi og sannelig begynte hun å danse etter musikken. De høyhelte skoene sto igjen. Hun kom dansende bortover mot stolen jeg satt i, tok det ene glasset leverte bak meg og det andre til meg med et: "skål, har du det bra"?

"Syns du om musikken, du kan få noe annet hvis du vil". "Oi, musikken og alt er bra", jeg satte glasset fra meg på bordet igjen. Jeg rygget bak i stolen igjen for å bekrefte at alt var bra. Fremdeles kunne jeg ikke se min tjenerinne som delvis var bak min rygg og delvis på min side, men jeg kunne kjenne hennes nærvær varmt og godt og hennes hender som puslet med meg på en intim måte. Det var som om jeg fikk skinnet fra stolryggen rundt overarmene mine, men nå danset hun jeg kunne se, med åpen bolerojakke like ved de to messingstakene som var satt lys i. Man kunne bli religiøs av mindre.

Hun hadde ikke noe under nei, unødvendig for å støtte de fristende velvingene, silikon ble undermåls mot det jeg så på nå. Jeg ville ta en slurk av glasset igjen, men nei, jeg satt fast i stolen. Hun som strippet, for det var det hun gjorde nå, kom strippende bort over mot meg og spurte: "Skal jeg ta glasset til deg, ser ikke ut til at du når det selv".

" Værsågod, skål, du skjønner, det er ikke bare du som blir varm, jeg er sikker på at Jane er varm også, ikke sant Jane?" "Jo,frue" Like ærbødig som når hun møtte meg i døren, men mer ydmyk i stemmen nå. "Så stripper du av deg det som gjør deg varm og henger opp på veggen, ikke sant?" "Ja, frue". Litt fryktsom i stemmen nå, men klar." Så tar du en sving rundt til musikken passer, så stripper du, og husk de ytre klærne". Jane vrikket rundt litt, plasserte skoene pent ved veggen ut mot salongen, skulle vel strippe uten sko hun også. Jeg beveget forsiktig på meg for å se hvor mye slakk det var, jeg skjønte at når den ene kåtet meg med bevegelsene sin forran meg, benyttet den andre anledningen til å sette meg fast. Det kjentes ut som en bred rem gikk rundt overarmene mine og igjen rundt stolryggen, smidig gjort og ikke noe verken vondt eller farlig. Jeg så ned på mine egne overarmer, men kunne ikke holde blikket der når det foregikk mer spennende ting rundt meg. Musikken passet visst nå, for det ble mer fart i Jane og hun hadde begge hender fast knyttet i nederkant av boleroen, det så ut som om sølvet var verd å holde fast. Hun svinget rundt seg selv, en hel omdreining og brettet ut boleroen når hun kom tilbake mot stolen. Ikke hun heller hadde noe under, det var unødvendig på mer enn en måte. Det så ut som om hun nettopp hadde ammet, for brystvortene var store og sto rett ut i luften.

Igjen svingte hun bort, strippet mot veggen hun kom fra, bøyde seg fremover med ryggen mot oss og grep om anklene sine med begge hender. Så begynte hun å sakse oppover igjen, litt med den ene og så med den andre hånden, like opp så hun måtte løfte skjørtet for å komme langt nok opp. Det var tydelig at skjørtet, selv så lite det var, ikke var lite nok. Hun strekte armene over hode og vrikket på rumpen. Du verden for noen legemsdeler på dette mennesket. Jeg forsøkte å late som ingenting, men kunne ikke overse ting som skjedde i min egen bukse. Men det gjorde det, og ikke vet jeg hvor den andre boleroen hadde øynene sine, men gjorde hun som jeg så glodde hun også på den dansende og vrikkende skapningen ute på gulvet foran oss. Det smalt i en liten pisk som var dukket opp i hånden til den jeg ikke visste navnet på. "Må raske på litt, så vi får oss en drink". " Javel, frue". Hun var lydhør og svarte lavt, som om hun hadde gjort noe galt. Kanskje det var galt å bruke så lang tid, eller hastet det med skjørtet. Ikke visste jeg og ikke brydde jeg meg om det heller, alt jeg tenkte var, at dette var litt av en overraskelse, svar fra en og få møte to. Herre Gud igjen. Hun som strippet kom mot oss nå, med hendene plassert i skjørtet og hun vrengte litt etter litt skjørtet nedover hoftene. Om det var kort, så var det trangt over hoftene, det viste seg når det skulle av. Endelig vrikket hun det nedover lårene og åpenbarte en truse som også var sort, og hadde en slags netting over venusberget. Hun steg ut av skjørtet og hengte det fint og veloppdragent opp over bolerojakken. "Kom her og hjelp Ronny ut av buksen, det ser ut til å være lite plass inni der nå, få opp farten". Et lite smell i luften med pisken og Jane økte farten mot meg i stolen. Hun hadde bare truse på seg nå, og den var så liten at fantasien ikke kunne rote seg bort noe sted. Dessuten så det ut til at damen likte hva hun gjorde, en fuktig rose i trekanten på trusen avslørte det. "Sett deg på gulvet og trekk buksene av vår gjest, han kan jo ikke gjøre det selv. "Ikke sant Ronny, du er forhindret i å gjøre så mye selv", mer konstaterte enn spurte fruen. "Har du det bra, du vil få det bedre uten bukser, det kan jeg garantere for".

I mellomtiden hadde Jane tatt plass tett inntil stolen som jeg satt i, og ventet visst på klarsignal eller ordre til å løse buksene mine. "Er du ikke kommet igang enda, se å løs buksene og dra dem ned". Hun var mer myndig i stemmen nå, og brukte den korte pisken til å snerte over låret til Jane. Jeg kjente hun løste beltet og åpnet smekken, forresten ganske kjærlig og så begynte hun å åle buksen nedover og jeg var imøtekommende og løftet meg litt for å hjelpe til. Buksen havnet rundt beina mine og så tok hun fram under stolsetet reimer av samme sort som jeg hadde sittet med rundt overarmene. Når hun var ferdig med å sette reimene på plass, tok hun buksen vekk rundt anklene mine. Så nå satt jeg helt fast og var fullstendig i deres makt. Spenningen var større enn frykten for å få gjennomgå noe jeg ikke ville, så jeg tok det med ro så godt jeg kunne. Seksuellt var jeg så opphisset nå at hvis hendene var fri vet jeg hva jeg ville gjort. "Det var bedre det, tenker jeg", det var Fruen som snakket, hun nærmet seg meg med sakte glidende bevegelser, satte seg på huk og strakte fram en hånd igjen. Men denne gangen var det pikken min hun tok tak i. "Ikke helt stiv, nei han har jo nettopp sluppet fri, Jane, kan du gjøre noe med dette ?" "Ja, frue". " Sett igang", hun reiste seg fra huk og strøk brystene sine over ansiktet mitt. De var faste og jeg var raskt ute med tungen for å slikke litt i forbifarten. Det skulle jeg ikke gjort jeg fikk et rapp av den vesle uskyldige pisken over brystet og jaggu svei det. "Du har å være lydig du også, selv om du er gjest". Det var snert i stemmen nå, og jeg hadde ikke våget å gjøre det samme en gang til. Det så ut til at de hadde byttet rolle nå, hun jeg ikke visste navnet på var bak meg. Hun svinset forresten snart her og snart der, jeg kunne høre henne, men ingen kjærlige varme hender strøk på meg som Jane hadde gjort.

"Hvordan går det der nede",hun spurte tydeligvis Jane som fremdeles satt på gulvet og lekte med pikken min. "Bra, frue". "Skal vi gå videre"? "Ja, frue". "Så bærer du inn den andre stolen vår, og du gjør det fort og stille, forstått"? "Javel, Frue". Så lente den navnløse seg frem over skulderen min, og sa at jeg nå skulle ta det ganske rolig, jeg ville få et mykt bind for øynene mine, men jeg ville høre at de puslet rundt meg og ville kjenne ting vi alle likte. Jeg måtte absolutt gjøre som de sa, ellers ville jeg få kjenne den vesle uskyldige tingesten igjen. Mens hun snakket festet hun bindet over øynene mine, og jeg kunne bare høre at Jane kom tilbake med bordet hun ble bett om å hente. "Takk, sett den der, helt inntil, lengre opp, takk det er bra". Den myndige stemmen hadde fått en mildere klang, det var som hun handlet mer på sine egne følelser nå, hun lot til å ha alt under kontroll. "Nå gjør du som du har lyst til, Jane, jeg gjør som vi er blitt enige om, og du skal handle på den rekken av ordrer jeg har lært deg før, for nå skal vi nyte alle tre med alle de sanser vi har". Jeg kjente en av damene stelle med pikken min, den hadde slakket litt av når bindet kom på, kanskje av litt usikkerhet eller litt frykt for det ukjente. Hun som stelte med pikken, brukte munnen og jeg ville sett dette, men samtidig pirret det enormt å sitte fast med slik berøring fra en du så nnvendig i øyelokkene dine. Jeg kunne kjenne sexlysten sterk gjennom kroppen, og jeg hørte at det foregikk noe rundt meg. Det måtte være den navnløse som strøk meg oppover lårene, Jane kunne det ikke være for hun var opptatt nede ved pikken enda. "Det er synd du ikke får se dette, vi skal trekke trusene av hverandre, du kan høre, ikke se, det er slik vi liker det, ikke sant Jane"? "Jo, frue", stemmen kom nedenfra, så det var fremdeles Jane som stelte med kuken min. "Kom", den myndige fruen befalte," så gir vi herren hørespillet vårt". Så kunne jeg bare lytte til damenes lek, det hørtes som om de jagde hverandre opp og ned en gardintrapp, det knirket i metall og jeg hørte noen dumpe dask, smell med trusestrikk. Om jeg bare kunne se.

Det knirket i noe rett foran meg, og plutselig fikk jeg en fast hånd i nakken. "Bøy deg frem og sleik". Jeg så ingenting, og var litt stiv i nakken, visste ikke hvor langt fram jeg skulle bøye meg, men jeg hadde ingenting imot å slikke fitte, det hadde jeg skrevet i brevet blant annet. Presset av hånden ble fastere, og ordren ble gjentatt: "Sleik nå". Jeg lot hånden føre meg framover mot det stedet jeg skulle sleike, og kjente hår mot nesen, og bøyet hodet litt oppover og nådde nesten stedet. Jeg var nært nok til å kjenne at de luktet svakt parfyme eller såpe av noe slag, herlig var det i hvertfall. Det kjentes ut som dusken flyttet seg frem mot meg og plutselig var jeg på rett plass. Jeg slikket de store fitteleppene, vekselvis den ene og så den andre, fikk tungen lengre inn og møtte et stønn. Jane klemte på kuken, smårunket litt, reimene holt meg fast så jeg kom ingen vei. Det unnslapp meg et: "Ååå, så godt". "Ti stille, det er vi som kontrollerer dette, du har å være stille og høflig og gjøre som vi sier, forstått"." Æhæ", var det eneste jeg fikk fram der jeg hadde munnen min nå. Jeg håpet vi kunne holde på lenge sånn som dette, og var veldig fornøyd med situasjonen. "Vi har noen dyrebare drinker stående på bordet, og de må vi drikke ut, noen som er enig"? Plutselig får jeg en hånd i pannen og blir skyvd tilbake. "Vi skal hjelpe deg å finne munnen med drinken din, så du kan drikke litt og ta en liten pause, før vi fortsetter". Jeg kjente glasset ble satt til munnen min, så det var bare å drikke. "Litt til, ble det sagt, så er det tomt". Jeg kjente at isen i glasset hadde tint bort for lenge siden, men det smakte godt likevel.

Jeg hørte litt klasking og det var ikke på meg, så det måtte være en av damene som klasket litt på den andre, det hørtes deilig ut. "Har du det godt", det ble visket i øret mitt og jeg svarte rett ut i luften: "Ja, utrolig godt". Nå fortsetter vi, det var tydelig at fruen ville føre an. Det kom hender langsomt oppover mine lår, og jeg fikk en hånd i nakken igjen, bydende, og uten ett ord fulgte jeg oppfordringen som sist og fant stedet jeg kunne stelle med, i timevis om det var opp til meg. Denne gangen traff jeg ikke så mye hårene på musen, hun bøyde seg sikkert lengre fram. Dessuten la jeg vel hodet litt mer bakover selv. Det luktet såpe eller parfyme enda, men nå hadde hun også sølt litt av drinken på seg og det var herlig å få lov å slikke det bort. Hun stønnet og ynket seg når jeg med lange sveip slikket bort restene av drinken. Og hun fikk lov å stønne. Jeg kjente andre safter også, som jeg ikke hadde kjent isted, og det var tydelig at hun også likte dette. Jeg kjente ikke hender på mine lår mer, men for min del var det ikke så nøye, kuken sto stiv opp i luften og hvis jeg fikk holde på å sleike sånn, ville den være stiv lenge. Plutselig fikk jeg hånden i pannen igjen og ble skyvd tilbake, men det varte ikke lenge før hånden var i nakken igjen. Jeg husket å være lydig, så jeg bøyde meg frem og rettet tungen ut mot stedet før det kom. Men noe var forandret, jeg traff ikke hår, hun knekket sikkert enda mer fram og jeg strakk tungen enda lengre fram. Da gikk det opp for meg, hun hadde snudd seg og ville at jeg skulle slikke henne i rumpen. Jeg holt meg ikke tilbake, for det luktet godt og reint og jeg likte dette også, kunne jeg bare se, så ville det vært toppen av nytelse.

Jeg kjente to hender i skrittet mitt, på vei mot kuken som hadde vært ubetjent en stund, og bra var det så ville jeg kunne holde på lengre med de syslene jeg hadde fått drevet med i det siste. Nå kunne jeg kjenne at det var rumpehullet jeg slikket rundt, og stønningen tiltok, det føltes som om hun syns dette var det beste. Så jeg fortsatte og det gjorde også den som holt på med kuken min. Det var stønning og pust både her og der nå og det virket som om disiplinen avtok etter hvert som lystene vokste. Jeg kjente at kuken min ble omfattet av en munn, og at spyttet i munnen ble brukt som glidemiddel. Det var herlig å kjenne, og munnen kunne det virkelig, men nå måtte munnen være forsiktig ellers ville jeg fylle den med sed. Herre Gud, snakk om forpleining, ikke vet jeg hvem som hadde det best. Igjen fikk jeg en hånd i pannen og ble skyvd tilbake, jeg var mer villig til å trekke meg en liten stund nå, det var like før det gikk for meg. Sugemunnen sluttet å suge, og pustingen var rundt hele meg, så kjente jeg igjen hånden i nakken og jeg ble presset frem igjen. Hun ville slikkes i rumpen igjen for jeg kjente ikke hår mot næsen, og var derfor forberedt på at hun stillte rumpa mot meg. Overraskelser ble det mange av i kveld, hun la fitten sin opp mot munnen min, men jeg kjente ikke hår denne gangen, så jeg begynte å slikke begjærlig og forsøkte å få tungen så langt inn som mulig.

Jeg kjente et lår mot hvert kinn, så hun lå altså mot meg og jeg kjente ingen som sugde på kuken min, så jeg fant ut at hun ble holt i denne stillingen av den andre. Om jeg bare kunne se, men det var en sexuell nytelse så stor at jeg aldri hadde kjent maken. Stønningen tiltok og kunne jeg være med å øke nytelsen og stønningen så var mitt høyeste ønske oppfyllt. Enda en gang ble det trykket en hånd i pannen på meg, og jeg måtte tilbake i stolen. Det raslet i ett eller annet og to hender nede ved føttene mine nærmet seg kuken som sto enda. Jeg kunne ikke se hva som foregikk, men jeg behøvde ikke heller så lenge som det virket som om alle nytte selskapet. Det var den rene sex-orgien, i allefall var det den eneste jeg har vært med på, og bare på grunn av et annonsesvar. En munn sluttet om kuken min igjen, men nå måtte det virkelig forsiktighet til om det ikke skulle gå for meg med det samme. Når du har bind for øynene blir du mer bevisst andre ting, og tolker kanskje lyder på en mer intens måte og nå foregikk det noe som jeg gjerne skulle vite mer om, men nå holt jeg ikke ut sokkingen lengre, jeg stønnet høylytt og ingen brydde seg om det hørtes det ut for. Det var andre også som stønnet nå, og det hele så ut til å komme ut av kontroll. Damene hadde nesten hele tiden hatt kontrollen og dirigert det hele, men nå slapp det løs. "Ååå, det går for meg, vent litt, jeg ventet piskesnerten fordi jeg var ulydig, men det gikk i munnen som sokket meg og jeg hørte vellystige stønn, som kom nedenfra. Ååå, for en kveld, det hørtes ut som boleroene småsloss nede ved beina mine. Å, så gjerne jeg ville se alt jeg hadde vært med på denne kvelden. Det stilnet rundt meg og plutselig ble bindet tatt vekk. Jeg var stokk blind fremdeles, det hadde vært mørkt så lenge nå. Men langsomt kom synsevnen tilbake, og dæven hva mine øyne så, nakne kropper var et herlig syn, så nydelige og så delikate. Fremdeles var de brede reimene rundt meg, men nå kunne jeg se de to bolerodamene, uten boleroer. Alle var helt nakne, men jeg var fremdeles bundet og i deres makt. Slik fikk jeg beskjed om at det skulle være også, at vi skulle få noe mer å drikke og at kvelden var ung enda. Husk hva du skrev i brevet du sendte oss, vi er ikke ferdig med å fornøye oss enda. Gled deg, nå fortsetter vi uten bind for dine øyne, men vi beholder styringen. "O'kei"?

Vi ble virkelig gode venner denne kvelden, og nå fikk jeg vite at Fruen hette Anita. Og at de var søstre, og hadde mye moro av denne leken.

****

Jane ville fortelle om spillet deres og hva jeg kunne ha sett uten bind for øynene. Hvordan de dro trusene av hverandre og hva pianokrakkene kunne brukes til. Så skal jeg fortelle hva som skjedde etter vi hadde fått nye drinker på bordet, og blitt enda bedre kjent med hverandre. Jeg er invitert tilbake neste lørdag og det kribler i kroppen allerede.

El Sante